onsdag 17. september 2014

Trondheim SU setter fokus på ruspolitikk i Trondheim kommune

Representanter fra Trondheim Sosialistisk Ungdom har vært på besøk hos Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin ved St. Olavs. Der hadde vi et dialogmøte med avdelingslederen for ungdomsklinikken og en representant for Kompetansesenter rus - Midt-Norge. 
 Temaet var hva vi som politisk organisasjon og ungdomspolitikere kan gjøre for å bedre situasjonen for de unge som rammes av rusavhengighet, og rusforebygging rettet mot ungdom i Trondheim. Vi lærte mye om rusbehandlingen og hvordan man arbeider med pasientene. Rusbehandling er et innfløkt problem, fordi det ofte er snakk om både fysiske, psykiske og sosiale problemer. Vi fikk allikevel et inntrykk av at behandlingstilbudene og de som arbeider ved rusenheten virkelig gjør en god jobb og ivaretar pasientene så godt som overhodet mulig. 
 Det som fort ble hovedtema under møtet var forebyggingen rettet mot barn og ungdom. Dette fordi det er i ung alder man er mest utsatt for å komme ut på skråplanet og å utvikle rusproblemer. Her kan problemer oppstå igjennom hjemmet, familien, skolen og vennene. Derfor er forebyggende tiltak rettet mot unge veldig viktig, og her spiller skolen og til og med barnehagen en stor rolle. 
 Dessverre er det slik at selv om kompetansen på rusbehandling er til stede i Trondheim, har man ikke økonomi til å sette i verk alle de tiltak man ønsker. Det synkende antallet helsesøstre ved skolene i Trondheim er et godt bilde på dette. Flere helsesøstre, med god kompetanse, utgjør noen ganger alt for eleven som trenger det mest. Samtidig med flere helsesøstre bør lærere kurses i å se tidlige tegn på rusmisbruk og å vite hvilke tiltak som bør iverksettes. De må også i større grad handle når de ser elever som har problemer, både på skolen og i hjemmet. Opplysning og forebygging når det gjelder rusproblematikk burde være en større del av pensum på skolene. Behandlerne på rusklinikken ser videre at det er problemer knyttet til at mange av pasientene mangler bolig, og blir stående i kø for å bli tildelt kommunal bolig, Og at disse boligene ofte er i et allerede belastet miljø, hvor flere tidligere brukere bor tett.
 Vi har lært at dette er viktige saker å jobbe med, og derfor vil Trondheim SU arbeide for en bedre forebyggende ruspolitikk i Trondheim med fokus på barn og unge i skolen og å sørge for et godt miljø for pasienter under og etter behandlingen er ferdig, i form av boliger og fritidstilbud.


-
Tord Håkon Sundet
Leder, Trondheim SU

mandag 8. september 2014

I solidaritet med Gaza

Alle vet at denne sommeren har vært veldig hard i midtøsten, da spesielt i Gaza. Nesten 2000 drepte på Gaza, 67 drepte på israelsk side. Det er 2067 for mye.

I Sosialistisk Ungdom har Palestina vært en hjertesak i mange år.
Kampen for rettferdighet og frihet blir aldri glemt. Derfor har vi denne uken aksjonsuke for Gaza.

Opphev blokaden, riv muren og gi friheten tilbake til de undertrykte palestinerne!
Denne kan du bruke som header på facebook!


torsdag 8. mai 2014

Vi må handle for regnskogen vår nå!

Vi må handle for regnskogen vår nå!

Regnskogen er verdens eldste og mest frodige økosystem. Det anslås at mellom 50 og 80 prosent av jordas arter finnes der. Regnskogen er også hjemmet til omtrent 1000 ulike urfolk. Regnskogen gir oss verdifulle medisinplanter, og den er viktig for det globale klimaet med tanke på at alle trærne i regnskogen gjør om karbondioksid, til oksygen – den livsviktige gassen vi trenger for å kunne puste. Og nå lar vi den bli ødelagt foran øynene på oss. Det er på tide at vi setter en stopper for dette, før våre neste generasjoner må lide på grunn av tidligere generasjoners feil.

Regnskogen er et av de vakreste områdene som finnes på jorda og inneholder mer enn halvparten av alle arter planter og dyr i hele verden.  Før vi begynte å ødelegge regnskogen vår, utgjorde den 13 % av jordoverflaten. I dag er denne summen halvert. Hvert år forsvinner det omtrent 130 000 kvadratkilometer med regnskog, i følge FNs jordbruksorganisasjon. Dette er halvparten av Norges totale landareal! FN-tall fra 2005 viser at 30 % av jordas overflate er skog. Noe som tilsvarer 4 milliarder kvadratkilometer. Uheldigvis skjuler tallet en del råtne hemmeligheter. Under denne tellingen kan skog være hva som helst fra hogstfelt til regnskoger, så lenge de holder seg til et par betingelser. Området må være minst 0,5 hektar, med en tre-høyde på minst 5 meter og et krondekke på 10 %. Det er enda mer forferdelige tall. Naturlig skog lagrer store mengder CO2. Omtrent 1/5 av verdens klimautslipp består av avskoging. Det er mer enn verdens totale utslipp i transportsektoren!

Annet hvert sekund forsvinner det en fotballbane med regnskog. De omgjøres til plantasjer for oljepalmer, og områder for kvegdrift. Skal grønn og frodig skog bli forvandlet til tørre sletter eller grønne ørkener? Det hogges tropisk tømmer, det bygges veier, kraftledninger og vannkraftverk. Noen av verden største forekomster av gass og olje kommer fra regnskogen. Derfor er det veldig mye industriell utvinning av gass og olje i regnskoger. Dette har fatale konsekvenser for de forskjellige urfolkene som bor i regnskogene. Oljeutvinningen i Amazonas har ført til ekstreme miljøskader. Avfallet fra produksjonen tømmes ofte rett ut i elvene. Grunnvann og elver blir udrikkelig.

I Peru og Ecuador, har urfolkene fått livsgrunnlagene sine ødelagt. Drikkevann og matjorden er forurenset, fisker dør og viltet blir borte. Sykdomsfaren for urfolkene øker betraktelig og barn blir født med misdannelser. Er det rett at urfolkene skal stå og tigge etter mat av oljeselskapene? Er det rett at de skal få sykdommer som vi ikke skal få? Nå må vi skjerpe oss, og begynne å bruke det som kalles for hjernen.

Alt for mye regnskog har forsvunnet allerede, og mer kommer til å forsvinne hvis vi fortsetter å oppføre oss som idioter. De ulike urfolkene har like mye rett til frihet som oss, og nå tar vi den fra dem. Ikke nok med det, vi ødelegger for

oss selv også. Å ødelegge regnskogen kommer til å få konsekvenser for miljøet og. Nei, nå er det nok! STOPP!

Heldigvis er ingenting umulig. Sammen kan vi stoppe disse forferdelige handlingene og beholde den fantastiske regnskogen vår. Styr unna tropisk tømmer. Spør gjerne i butikken du skal kjøpe møbler, eller andre trevarer i. Spis matvarer uten palmeolje. Nordmenn er en av de største forbrukerne i verden av palmeolje. Vi må minske vårt forbruk betraktelig. Unngå Kvikk Lunsj, Smørbukk, Japp, Smil, Twist, Troika, Pringles, Cheeze Doodles og potetchips fra IKEA. Du kan derimot med god samvittighet spise Freia- melkesjokolade, Firkløver, Fruktnøtt, Walters Mandler, Bergene Melk, Seigmenn, Gullbrød og potetgull fra Kims og Maarud –. Hvis du skal spise kjøtt fra ku eller kalv, kjøp alltid lokalt kjøtt. Det vet vi ikke er fra regnskogen. Det koster kanskje en 50- lapp ekstra, men regnskogen fortjener det. Hvis du fortsatt har en hundrelapp eller to ekstra, kan du bli regnskogvokter. Hver krone du gir redder 200m2 regnskog i et år.

Det er vanskelig å forstå hvor langt vi er gått allerede. Situasjonen er alvorlig. Det er på tide å sette ned foten. Det er på tide å la folk forstå hvor alvorlig dette faktisk er.

Bli med i kampen om regnskogen nå!

Markus Valås Hagen 


Bli regnskogvokter: https://regnskog.profundo.no/vokter/
Palmeoljeguide: http://www.regnskog.no/no/bevisst-forbruker/palmeoljeguide Behold Norges eneste regnskog: http://www.underskrift.no/vis.asp?kampanje=3012
page2image13000 page2image13160
page2image13768

torsdag 26. desember 2013

SU markerer krystallnatta 9. november.


En kald novemberkveld samles en folkemengde seg ved Trondheim torg. Med tente fakler står de der i mørket. De står der for å føle fellesskapet og for å minnes. Minnes de som ble berørt under krystallnatten, og for å ta et standpunkt. Et standpunkt for kjempe fram likeverd og stå opp mot fremmedfrykt og rasisme.
Trondheim mot Rasisme hadde hovedansvaret for markeringa.
Krystallnatten er betegnelsen på natten mellom 9. november og 10. november 1938, og markerer starten på en dramatisk opptrapping av jødeforfølgelsene i Nazi-Tyskland. Det er antatt at rundt 200 jøder ble slått i hjel denne natten, 267 synagoger ble brent ned og over 7 500 butikker ble vandalisert. I tillegg ble mer enn 26 000 jøder ført til konsentrasjonsleirer, hovedsakelig til Buchenwald, Dachau og Sachsenhausen. 10. november var fortauene fulle av knust glass fra de jødiske forretningene, og dette var grunnen til at denne forfølgelsen fikk dette navnet.

Trondheim SU stilte med appellant Ingeborg Fegth.
Hele den politiske delen av Norge, fra Rødt til Fremskrittspartiet, var samlet. Alle holdt appell. Hovedbudskapet til appellantene kan oppsummeres med Arnulf Øverlands ord; «Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv».

- Jan Arne Bosnes, Trondheim SU

mandag 18. november 2013

Gjesteinnlegg: KNEKKEBRØD OG BANANER

Knekkebrød. To bananer. Smørpakke til tre kroner. Og to gratis saltposer, de små blå som man får i kantiner og på McDonald’s. Det var min frokost, lunsj og – oftere enn jeg liker å innrømme det – middag.




Jeg savner ikke studenttilværelsen særlig. Ja, det kan ha noe med tiden og energien jeg dedikerte til enkelte fag (dvs., mangelen på), økonomiprofessoren som messet om liberalisme og det frie markedet uten å framlegge nyanser eller alternative forklaringsmodeller, eller med de slitne og uinspirerende lesesalene. Men jeg er også glad for å slippe og spise knekkebrød med bananer. Det er noe av den absolutt billigste næringen du kan få i deg. Jeg savner nemlig ikke å være fattig.

Studenter ligger lavt på den økonomiske rangstigen i Norge. Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har beregnet at man i et standardbudsjett minimum må ha kr 12 610 i måneden å leve for (2011). I dag er studiestøtten på kr. 9 800 i måneden (90 800 i året).

Jeg bodde i kollektiv. Det kostet meg rundt 4200 i måneden. I tillegg kom strøm, internett, (ikke NRK-lisens – det hadde vi ikke råd til), varme om vinteren, månedskort på kollektivtrafikk, mat – for ikke å glemme pensum. Med det månedlige beløpet var det ikke mye godsaker igjen etter at de faste regningene var betalt. Uforutsette regninger var som døden å regne. Døra mellom verandaen og soverommet mitt ble knust etter en litt fuktig kveld. Den ble ikke fikset. Vi var redde for mye det ville koste. Istedenfor satt vi opp noe plastfolie og frøs oss gjennom vinteren.
Mitt studielån gikk ikke til ekstravagante Sydenferier eller luksusinnkjøp av dyre merkeklær. I wish. Jeg handlet mest på Fretex og tilbragte ferier på gratis hytteturer med foreldre i Østfold. Lite eksotisk. (Ja, det ble en flaske vin i ny og ne. Litt skal man jo leve.)


Og jeg innrømmer det: mamma betalte linseabonnement og telefonregning. Det fikk meg ikke akkurat til å føle meg som en selvstendig voksen, som jeg trodde var noe av poenget med studenttilværelsen. Men langt mer alvorlig enn min egen selvfølelse: SSBs levekårsundersøkelse «Levekår blant studenter 2010» som kom i november 2011 viser at 40% av studenter er avhengig av økonomisk hjelp fra foreldre til basisbehov som husleie og mat. Det bidrar til å sementere sosiale forskjeller mellom de som har og de som ikke har familie som kan stille opp. Dagens studiestøtte bidrar til dette. Når vi snakker om heltidsstudenten, snakker vi om lik rett til utdanning, for alle. Det må være grunnleggende prinsipp for et fritt og rettferdig samfunn. Da må vi også gjennomføre det i praksis.

SSBs undersøkelse viser i tillegg at 60 % av studenter jobber ved siden av studiet fordi støtten fra Lånekassen ikke strekker til. Samtidig anbefaler lærestedene studenter å unngå deltidsjobb for å få nok tid til studiene. Dilemma.

Er jeg skuffet over den rødgrønne regjeringen som ikke fikset at jeg fikk elleve måneders studiestøtte i løpet av sine åtte år? Ja. Er jeg skuffet over den blågrå regjeringen som har fjernet de rødgrønnes forslag om nettopp dette i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet? Om jeg er. Jubelen fra en samlet norsk studentbevegelse døde raskt. Regningen på en halv milliard, som løftet koster, ville ikke regjeringen ta. Men fire milliarder i skattelette hadde de visst råd til.

I verdens rikeste land er det kanskje viktig å ha følt på hvordan det er og ikke ha så mye penger. Det gir en viss respekt for hvor slitsomt det er å snu på hver eneste krone. Jeg har kjent på hvordan det er å stå i matbutikken og kortet blir avvist, du prøver igjen, det funker fortsatt ikke, køen fortsetter å vokse, du blir varm i ansiktet og drar opp Masterkortet, men det funker ikke det heller, så du drar tomhendt hjem, skamfull og jævlig. Jeg ser ikke bort ifra at det har vært en nyttig erfaring.

Men når vi kan gjøre noe med problemet, burde vi ikke det? Er det ikke verdt det? Hadde det ikke vært mer effektivt om studenter fikk brukt tida si på og faktisk studere, og dermed i større grad fullført på normert tid, istedenfor å bekymre seg gule og blå for sin personlige økonomi? Vi krever ikke luksus. Vi krever bare litt anstendighet og forutsigbarhet.

Sosialistisk Ungdom vil at 60% av studielånet skal være stipend og at det heves til 1,5 ganger grunnstøtten i folketrygda. Studenter med barn er en særlig økonomisk utsatt gruppe og har dårligere mulighet til å ta deltids- og sommerjobb. De må ha rett på 12 måneders studiefinansiering. Og så vil vi ha 11 måneders studiestøtte for studenter uten barn. Det er jo søren meg flertall på Stortinget for det. Bare gjennomfør det. Så kan studenter få bruke kreftene sine på andre viktige ting. Klimakrisen. Syria. Kampen mot voldtekt. Eller det arbeidsmarkedet de nå en gang skal ut i, som jo ikke blir noe mer fristende jo lenger Erna & Co får styre sjappa. 



-Anna Tresse, Sosialistisk Ungdom

mandag 4. november 2013

Sør-Afrika – Verdens Voldtektshovedstad

Vold mot kvinner er et fenomen som ikke kjenner noen grenser, verken i tid eller på tvers av landegrenser. I Mandelas rike blir det begått en voldtekt hver trettiende sekund.

For de fleste av oss er det Apartheid og landets ekstremt rasistiske historie vi tenker på når vi hører om Sør-Afrika. Avskaffelsen av Apartheid skulle markere en overgang mot en ny og bedre fremtid for alle Sørafrikanere, uansett hudfarge og kjønn.

Man kan si at Sør-Afrika er en slags oase på et ellers så ørkenaktig kontinent når det kommer til kvinners rettigheter. I hvertfall på papiret. Nelson Mandelas gamle parti, ANC, har lenge vært uttalte anti-sexister og motstandere av diskriminering på bakgrunn av hudfarge, legning og kjønn. Landet scorer blant annet bra når det kommer til prosentandel kvinner i høyere utdanning, parlament og i regjering (40 %, et tall som overgår de fleste land i verden).

Virkeligheten på bakken er noe helt annet. Sør-Afrika har fått tilnavnet verdens voldtektshovedstad, og tallene taler for seg selv. Omkring 60 000 voldtekter blitt rapportert årlig. Menneskerettighetsorganisasjoner hevder derimot at skyggetallene er enorme, og at kun en av ti voldtekter rapporteres. Med andre ord er det sannsynlig at det blir begått over en halv million voldtekter i året.

Noen av de mest perverse uttrykkene for den seksualiserte volden i Sør-Afrika er tett knyttet opp mot myten om at seksuell omgang med en jomfru kan kurere hiv og aids, og det som blir kalt ’corrective rape’. Corrective rape mot lesbiske kvinner er, dessverre, et vanlig fenomen i Sør-Afrika. Denne formen for voldtekt rettferdiggjøres med at den er ment å straffe lesbiske, eller på bakgrunn av en absurd logikk om at seksualisert vold fra en mann vil endre kvinnens seksuelle legning. De skal lære seg å like menn.

Hva er årsaken til Sør-Afrikas tragiske situasjon? I et komplekst land som Sør-Afrika, delt på tvers av klasse, hudfarge, kultur, legning og kjønn er det vanskelig å si noe helt bastant, men mye av svaret ligger i landets patriarkalske og mannsdominerte kultur. En undersøkelse gjort i Soweto’s Township blant skolebarn, avdekket at 25 % av guttene syntes ’’Jackrolling’’ (gjengvoldtekt) var gøy, og at over halvparten mente at når en jente sa nei, så mener hun egentlig ja. Gutter er sosialisert til å være macho, og at kvinnen er underlegen mannen.


Et annet aspekt er den voldelige arven fra Apartheids dager. For den undertrykte ikke-hvite befolkningen var vold en av de mest brukte metodene for å vise motstand mot Apartheidregimet. Fortsatt er terskelen for å utøve vold ekstremt lav, noe man ser klart gjennom å studere landets kriminalitets- og voldsstatistikk. Kombinasjonen av disse faktorene kan være en medvirkende årsak til det ekstreme omfanget av voldtekt i Sør-Afrika.


Hvordan kvinners rolle vil utvikle seg i Sør-Afrika tør jeg ikke spå, men det jeg vet er at millioner av mennesker lever i frykt for å gå alene. Kun fordi de er kvinner. Enda mer trist er det å vite at omfanget av voldtekt er så stort at 40 % av alle jentebarn som blir født i Sør-Afrika kommer til å bli å bli voldtatt minst en gang i løpet av sitt liv.

Thomas Bakken, student ved Universitetet i Stellenbosch, Sør-Afrika

fredag 25. oktober 2013

La Israel bygge, og …


Rive.
Riv muren! 
Riv apartheidmuren, som stenger palestinere inne i verdens største fengsel!

Det internasjonale samfunnet tier, roper og så tier igjen, mens kampen for en palestinsk stat blir utkjempet. For hver dag som går spiser ulovlige Israelske bosettere bit for bit av et kakestykke som i utgangspunktet var enormt. Man nøyer seg ikke med å dele kaken, den skal spises opp. Stykke for stykke, til det ikke er en smule igjen av den.


Fragmenteringen av Palestina:



Slik har staten Israel drevet sine internpolitiske og utenrikspolitiske handlinger siden før den ble opprettet. I farvannet av sionismens utspring og alt det har ført med seg.




Okkupasjonen av palestinsk jord betyr i praksis at sjansene for en bærekraftig økonomi er minimalistiske, om ikke umulige. Store deler av palestinsk økonomi er totalavhengig av bistand. Hvis utviklingen fortsetter så vil grunnlaget for en egen palestinsk økonomi ikke være stødig nok. SU krever i likhet med FN full stans i ytterligere byggeplaner på Vestbredden og at den etniske rensingen som foregår i Øst-Jerusalem opphører.

Målet med fragmenteringen av Palestina viser seg tydelig i det enorme maktgrepet som holdes omkring store deler av den palestinske befolkning. Det systematiske arbeidet for å holde de økonomiske forutsetningene for vekst i sjakk, drives fremover for full kraft. En taktikk for å holde den palestinske befolkningen nede.

For snart 10 år siden kom apartheid-muren som Den internasjonale Menneskerettighets-domstol i Haag, har erklært i strid med internasjonal folkerett. Muren er tenkt som er virkemiddel, et maktgrep om du vil. Undertrykket som et sekulært folkeslag tvinges palestinerne inn i et fengsel som ikke akkurat aspirerer til økonomisk vekst. De palestinske styresmaktene er de som er mest avhengig av bistandspenger i hele verden. Noe som gjør at hensikten og fremtidsutskriftene for en egen palestinsk stat er minimale. I tillegg til at man har dette strupetaket, så fortsetter man da uhensiktsmessig å bygge nye bosetninger på ulovlig jord. På palestinsk jord! Tross forutsetninger for mulige fredsforhandlinger, så vet Israel at man sitter med trumf, alltid. Den urettferdigheten som har utspilt seg opp gjennom historien, kan kun bekjempes med rettferdighet.


Det største hinderet i kampen mot urett er mangelen på dialog.
Det verste er den totale mangel på dialog mellom vanlige palestinske borgere og israelske. Evnen til å som naboer kunne forsones og diskutere over en kopp kaffe. Kall meg gjerne blåøyd, men dette er et ekstremt kritisk problem. Mye grunnet Oslo-avtalen fra 1994, så kan kun et fåtall israelske borgere ta turen over til Vestbredden for å se hvordan palestinere lever og har det på andre siden av skammens mur. Dette resulterer i en konstant uvitenhet i forhold til andre med-borgeres tilstand og levevilkår. Man mangler den essensielle kommunikasjonen og dialogen mellom vanlige israelitter og palestinere. Fremmedgjøringen og stigmatiseringen blir større. Noe som gjør at gapet mellom disse to folkegruppene bare blir større og større for hver generasjon.

I lyset av dette skapes en alienering av hverandre på grunnlag av uvitenhet. Dette gjør at unger vokser opp på Vestbredden med en forutinntatt forståelse av at det eneste man vil møte fra en israeler, er hat gjerne i form et våpen rettet mot seg. På israelsk side ser man på palestinere som terrorister eller primitive nomadefolk som bor i telt og rir på kamel. Jo lenger muren står, jo lenger palestinere blir behandlet som er sekulært folkeslag og jo lenger holder man folk adskilt uten dialog. Dette vil kun føre til at folkegruppene driver lenger og lenger fra hverandre. Mer hat, mer vold og mer urettferdighet.


Tid, troen på mennesket og dets evne til forsoning. 
En stat, en felles løsning for alle innbyggere. Likeverd uansett bakgrunn, etnisitet, religion, levesett eller verdier. Stemmerett og demokrati. Den eneste veien som ikke har vært utprøvd, for man må jo innrømme at alle forsøk som har blitt gjort opp gjennom årene har vært forgjeves og slik som forutsetningene er nå, så er det ingen rettferdig løsning med en egen palestinsk stat.
Hvis man ikke kan tro på at tiden skal kunne lege disse sår, så har man sluttet å tro på menneskeheten.

Rett til å returnere for alle!

Demokrati og dialog for alle!

Fritt Israel-Palestina for alle!

- Vemund Sundan, Sosialistisk Ungdom